|

Til Helseminister - Sylvia Brustad
NB: Hr. Bjarne Håkon Hanssen! Se vår vår video på vegne av en av "våre" psykiatriske forsømte unge! Tidligere helse- og omsorgsminister gav oss ingen tilbakemelding etter video- opptaket av svært mentalt svekket ung kvinne vi gav henne, men kanskje vi nå kan få en tilbake-medling fra deg etter å ha ventet i et halvt år på å få helseministerens respons på alvorlig proble-matikk vi har levert på vegne av denne unge kvinnen?
Vi retter nå vår henstilling til Dem som Norges Helseminister om å ordne opp i de grove krenkelsene som skjer ovenfor unge psykisk lidende som spesielt er under psykiatrisk såkalt "behandling," der de IKKE HAR EN NUBBSJANSE til å få gehør i klager de sender inn til enten helsetilsynet, fylkesmannen, til sin fastlege eller psykiater som om- handler grov svikt, psykiatrisk overtramp/overgrep, feil- medisinering, feildiagnosti - sering og feilbehandling!!! Den unge kvinnen vi i undernevnte sak tar opp, er bare ett av tusenvis andre eksempler på at "svake grupper" i vårt samfunn, d.v.s psykisk lidende som i en årrekke har vært eller er under tvangsmedsinering, noe som har gjort dem dobbelt syke, kommer til "kort" med hensyn til å få en ny helsevurdering, er i blant å få en advokat gjennom Fri Rettshjelp når det foreligger det man kan kalle GROVE SVIKTENDE FORHOLD i det behandlingsopplegget psykiatrien med deres psykiatere og deres fastleger gjennom tidene har stått for og fortsatt står ansvarlige for!
Vi i HULK er ikke bare rystet og sjokkert over at et ung kvinne i bare en alder av 28 år er mentalt ødelagt som følger et uttall forskjellige medisiner vedkommende har blitt "proppet" full av dag ut og dag inn siden hun var i en alder av bare 16 år! Vi er direkte HARME på den både likegyldigheten og ubarmhjertig-hjertigheten våre øverste helse- myndighetene, der i blant Helsetilsynet og Fylkesmannen rundt omkring i de forskjellige fylkene av landet i altfor mange tilfeller utviser, da ved å "droppe" alvorlig saker som gjelder et psykisk lidendes behov for å få en behandling og oppfølging som gjør ved- kommende friskere og IKKE SYKERE! Som vanlig er det leger og psykiatere som får helsetilsynet og fylkeslegens "velsignelse" og ikke den psykisk lidende, som blir ENDA MER LIDENDENDE UNDER etter et avslag på en klage som omhandler den unges BEHOV og RETT til å få en ny helsevurdering! Å hva har vi lovparagrafer til om de ikke blir holdt fru Brustad? For mange av disse paragrafene som omhandler en psykisk pasients rett til å få en ny revurdering av ens helsesituasjon, der i blant en fullverdig behandling UTEN KYNISK TVANG, blir overhodet ikke tatt til seriøs vurdering av verken vårt helsetilsyn, fylkesmann eller fylkeslegen i den kommunen den psykisk lidende sogner til! Selv ansatte som jobber i pasientombudet (blant annet her i Bergen), som vi tidligere har vært i kontakt med, kan fortelle oss at de føler seg maktesløse med hensyn til hva de selv kan bidra med av hjelp for å fremme en ung psykisk lidenes rettigheter, da det er (som de sier) helsetilsynet som har det siste ordet med hensyn til om hvorvidt de mener en psykisk lidende blir feilbehandlet og utsatt for grov psykiatrisk svikt! Og som en ansatt i pasientombudet i Bergen kommune sa, så kan det desverre ta opp til ett år, ja, gjerne opp til to og tre år, før helsetilsynet kommer til en konklusjon om hvorvidt en psykisk lidende skal få medhold in sin klage eller ikke! Så hva har man dermed å stille opp med som en maktesløs psykisk lidende eller en pårørende under slike horrible forhold???
Hva rettigheter til psykisk lidende her i landet angår Hr. Helseminster, så finnes det rea- listisk sett minimale rettigheter for disse! Selv advokater har lite å stille opp med i saker som omhandler grove sviktende forhold en psykisk lidende har vært utsatt for i tiden under psykiatrisk behandling! For har helsetilsynet først bestemt seg for å avvise en klage sendt inn av av en psykisk lidende som virkelig har vært utsatt for både feil behand ling og grove krenkelser gjennom en årrekke, ja, så kan man regne med Fylkesmannen/nemda ikke gir denne psykisk lidende noe Fri rettshjelp til videre advokathjelp! Dette har vi selv nå fått bekreftet der vi nå har mottat en sms mobilmelding fra en advokat her i Bergen som nå kan fortelle oss at hun allikevel ikke kan stille opp som advokat for denne psykisk lidende unge kvinnen grunnet avslag fra fylkesmannen/nemda om Fri rettshjelp! Å nettopp et slikt avslag, samt alle andre avslag denne unge kvinnen har fått, deri blant avslag fra helse- tilsynet om ny helsevurdering, kan bare gå en vei for denne unge kvinnen; nemlig at hun før eller siden knekker fullstendig sammen der hun godt sansynlig vil prøve å ta sitt eget liv eller ta sitt eget liv!
Er det sånn det skal ende opp med uskyldige unge og andre som blir utsatt for den korrupsjon som hersker i helseeliten og fra øverste hold her i landet - Sylvia Brustad? At de regelrett GIR OPP LIVET som følger av at våre myndigheter ikke følger dem tilstrekkelig opp med den forståelsen av at det er MENNESKELIV det hele handler om?
Denne unge kvinnen (som nevnt under) vi i lang tid har kjempet hardt for skal få en ny helsevurdering, er IKKE UMYNDIGGJORT men kan såvisst nå regne med å bli umyndig- gjort ettersom hennes tidligere fastlege truet meg som hennes fullmektig og den unge kvinnen foreldre offentlig med å lage problemer for hans unge pasient, gikk vi imot denne legens bestemmelser der han ønsker å fortsette å gi den unge fire forskjellige antidepres- sive medisiner hver dag, samt medisinen- Trilafon mot en Schizofreni lidelse som hun ikke har!!!
NB: denne legens trussler har vi tatt opp på bånd Fru Brustad og legger det gjerne frem for Dem ved et personlig fremmøte på Deres kontor! Om så måtte være legger vi gjerne ut bånd offentlig på radio og TV og/eller her på vår hjemmeside!
Så med alle avslagene denne unge kvinnen har fått, der i blant avslag om advokatbistand gjennom Fri Rettshjelp, betyr dette med andre ord at denne kvinnen for evig og alltid er DØMT TIL Å LEVE I ET MEDSINHELVETE PÅ EN INSTITUSJON DER HUN SAKTE MED SIKKERT VIL ENDE SINE DAGER SOM MENTALT ØDELAGT, EVENTUELT VIL HUN KOMME TIL Å TA SITT LIV SOM FØLGER AT HUN NÅ FULLSTENDIG KNEKKER SAMMEN ETTER HELSETILSYNETS AVSLAG OM NY HELSEVURDERING!
Er det slik vi her i landet gir unge en fullverdig fremtid - Fru Sylvia Brustad?
Er det slik at helsemyndighetene her i landet skal avsette DOM over et ungt menneskes liv og skjebne ved å på en brutal og kynisk måte bare AVISE dette unge mennesket, der det eneste hun spør om er å få en ny helsevurdering, samt få slippe medisiner hun har gått på en årrekke som har virket mot sin hensikt, da gjort den unge enda mer syk?
I det hele tatt Fru Sylvia Brustad!
Hvem er det av oss vanlige "fattige statsborgere" som har noen rettigheter i det hele tatt blir vi utsatt for psykiatrisk overtramp, feilmedsinering, feildiagnostisering eller FEIL- BEHANDLING! Hvor er det rettsvernet rundt psykisk lidendes RETT til å bli bli behandlet på en verdig måte som aldri har eksistert i dette landet annet enn det vi har lest og hørt om av "rettigheter" som ikke er annet enn tomme skrevne ord og fraser som overhodet ikke stemmer med realitetenes virkelighet???
Saken er at INGEN AV OSS HAR NOEN RETTIGHETER for unge som andre psykisk lidende fru Brustad og bestemmer leger og psykiatere seg for å "rotte" seg i sammen, der de virkelig lager "problemer" for den psykisk lidende og de pårørende som de i dette tilfelle her har gjort!
Å den slags bevisst stigmatisering og menneskekrenkende attferd, kan vi som en lands- dekkende hjelpeorganisasjon overhodet ikke finne oss i! Vi kan simpelt hen ikke lengre bare sitte her for å så måtte bare godta at unge som andre med psykiske lidelser i vårt velferdssamfunn Norge dør som "fluer" grunnet et kontrollert system der vi som norske samfunnsborgere har lite eller INGENTING å stille opp med mot menneskekrenkende handlinger leger, psykiatere og andre innenfor vårt norske helseapparat står ansvarlig for!
Vi føler nå at grensen er nådd og at vi derfor krever en opprydning av den svikt og usynlig- gjørelse som foregår ovenfor ikke bare den unge kvinnen vi her nevner, men også ovenfor tusentals andre unge som andre psykisk lidende her i landet, da ikke minst pårørende som står totalt maktesløse ovenfor den svikt som skjer med deres barn!
I anledning denne alvorlige sak som også berører tusenvis av andre psykisk lidende unge som andre her i landet, ber vi om et møte med Dem og deres regjering i snarlig fremtid.
På forhånd Takk!
Med Vennlig Hilsen
Lise Tollefsen Slembe
Ansv. leder for HULK
og
Sverre Eugen Olsen
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Brev til statsminister - Jens Stoltenberg
(NB: dette nye brevet til statsminisiteren leverer vi direkte til hans kontor nå i mai. måned)
Hr. Statsminister Jens Stoltenberg.
I februar måned d.å., reiste jeg og nestleder for HULK – Sverre Eugen Olsen inn til Oslo for å forsikre oss om at vårt viktige budskap til Dem om den viktige sak vi jobber for, da forbedring av det psykiatriske behandlingstilbudet for unge her i landet, kom Dem vel i hende!
Det vi i brevet bad om – Hr. Stoltenberg, var et «aldri så lite» møte med Dem, der vi på vegne av mange fortapte psykisk lidende unge «sjeler» og deres pårørende har som hensikt å legge frem for Dem den eksisterende helseproblematikken man finner innen psykiatrien her i landet, som vi betrakter som «roten» til mange forskjellige samfunnsonder i vårt velferdssamfunn, deriblant den økende selvmordsstatistikken blant unge!
Husker at jeg etter at vi hadde levert brevet (som var til Dem) i regjeringsbygget sa til nestlederen vår – Sverre, at med den folkekjære statsministeren vi har, får vi sikkert et møte med ham i nærmeste fremtid. Det er jo de unges fremtid et slikt møte ville handlet om, da våre formål som en frivillig hjelpeorganisasjon, der vårt store ønske er at unge med psykisk lidelser i fremtiden skal få bedre oppfølgende hjelp og bedre behandlings- tilbud enn bare giftige medisiner og et fåtall samtaletimer med en psykolog eller psykiater som gjør dem enda mer syke og reduserte!
Siden vi nå vet at et stort antall av regjeringsmedlemmene har barn som enten er under eller over myndighets- alder, ja, så har jeg ikke hatt min minste tvil om at dere som regjering må være høyst interessert i å høre om våre erfaringer om det frivillige arbeidet vi gjør for unge med psykiske lidelser både under og over myndighetsalder!
Vi vet jo at dere som regjering er veldig fokusert på og opptatte av å få unge som i lang tid har slitt med psykisk lidelser og/eller vært under langvarige trygdeordninger enten ut i et jobbetiltak, evt.ut i en eller annen form for videreutdanning. Hvorfor da stenge oss som organisasjon ute ved å ikke ta oss imot til et møte med Dem Hr. Statsminister og siden vi nå har det samme formålet som Deres regjering, nemlig å få unge psykisk lidende friske og oppegående nok til at de kan fungere på et vis både i sosial sammenheng og på i et eller annet jobbetiltak i fremtiden?
Som svar på vårt brev datert til Dem den 28. februar dette året, fikk vi ikke det svaret vi hadde håpet på Hr. Stoltenberg, der vi konkret ber om et møte med Dem. Det vi har fått, er et brev undertegnet Deres sekretær - Hilde Singsaas, der hun på vegne av Dem som statsminister kort og konsist forklarer:
På vegne av statsminister Jens Stoltenberg takker jeg for brev av 28. februar d.å.
Spørsmålene du tar opp hører til Helse- og omsorgsdepartementets fagområde. Vi har derfor bedt departementet svare på brevet.
Ja, Hr. Statsminister. Det er Helse- og omsorgsdepartementets oppgave og ansvar å ta problematikken; "hva kan gjøres for å skaffe til veie bedre behandlingstilbud for unge psykisk lidende her i landet"opp til bedre og mer seriøs vurdering enn det de hittil har gjort! Men når dette ikke blir gjort Hr. Statsminister, mener vi det må være regjeringens plikt og ansvar å sørge for at Helse- og omsorgsdepartementet begynner å ta alvorlige saker opp til ny vurdering da saker som i stor grad omhandler DEN SVIKT SOM SKJER MED UNGE OG ANDRE SOM ER UNDER PSYKIATRISK BEHANDLING. Å derfor er det at vi som organisasjon spesielt ønsker et møte Dem, der vi ønsker å rederliggjøre for Dem det store behovet vårt lands statsborgere har for at det nå skjer en omstrukturering av det hittil altfor mangelfullle behandlingstilbudet psykiatrien, ikke minst fastleger rundt om gir psykisk lidende unge som andre her i landet.
Vi har vedlagt et DVD – video-opptak til Dem der to av «våre» unge forteller hvilken svikt de i en årrekke har vært utsatt for av hjelpeapparatet/instansene her i landet.
Selv om vi ikke fikk det svaret vi ventet på å få fra Dem, da om De skulle ha anledning til å avsette et møte med oss i nærmeste fremtid, ber vi allikevel på vegne av alle psykisk lidende unge vi daglig har kontakt med (over hele landet), sørge for å ta til alvorlig vurdering den mangelfulle hjelpen unge med psykiske lidelser får i dagens såkalte; "velferdssamfunn!"For den er lik 0!!!
I midlertidig takker vi for den tid De har avsatt til å lese vårt brev her og imøtekommer med stor takknemlighet en snarlig tilbakemelding fra Dem.
Med Vennlig Hilsen
Lise Tollefsen Slembe
Ansv. leder for HULK for de unges rett til en bedre fremtid
Tilsynssak - 2008
Tilsynssaken omhandler en ung kvinne som har fått ødelagt sin mentale helse grunnet mangeårig svikt av det psykiatriske såkalte "hjelpeapparatet" hun har hatt rundt seg!
For mange år siden var jeg tilstede ved en fødsel. Det var en fin mandags kveld det hele startet. Inspector Stephan Derrick var vår favoritt i de dager. 30 minutter før denne spennende episoden var ferdig, meldte en ny verdensborger sin ankoms. Jeg måtte sette meg i bilen, en god gammel Volvo Amazon, rød av farge, og kjøre et stykke til en telefonkiosk, ringe til sykehuset og forklare om riene som var i gang. Fikk til svar at det var bare å komme opp, dette kunne ta litt tid, siden det var førstegangs fødsel. Det var stjerneklart og gjorde godt å kunne puste inn denne friske luften som hang over byen vår. Mens jeg så opp mot alle stjernene som danset på himmelen med sitt mektige lysshow, frydet jeg meg over hva som var i ferd med å skje. Satte meg i bilen og kjørte tilbake til våre nære venner som vi hadde tilbrakt kvelden hos. Mor ville ikke helt slippe seg løs da jeg ankom, spenningen på tv var til å ta og føle på. Men det var bare å komme seg opp til fødeklinikken så fort som mulig.
Det ble bare å få konstantert at fødsel kunne ikke være mange timer unna. Vel inne på rommet måtte vi vente på at det store skulle skje! Det var visst feil tidspunkt å komme på, like rundt midnatt. Kaffepausen som jordmor tydelig viste hun ikke ville forstyrres i, var tydelig sur og irretabel når mor ringte i klokken. "Hva er det nå, da?" spør hun. "Ikke så mye, bare at det ser ut som at fødselen er i gang!", svarte vi. Fra da av skjedde alt fort. Barnet ble født, blå, med navlestrengen 2 og en halv gang rundt halsen, og livløs og stille. Sekundene tikket, jordmor prøvde å få liv i barnet, men klarte det ikke. "Er dette normalt?" spør jeg. Får ikke svar, jordmor må gå over i den ander enden av rommet for å hente noe å suge opp fostervann med. Unødvendig lang tid gikk, før det endelig høres lyd fra barnet og det beveger seg normalt. Tenk om man kunne bruke utstyr som lå lett tilgjengelig? Og å sjekke mor og barnet under fødselsprossesen, ville vært normalt å gjøre på en slik plass. Men det ser ut som at fødsler kommer overaskende på noen.
Vel hjemme, og den 10 dagen, skjer det noe uventet. Barnet får krampe, problemer med å puste, og vi må snu barnet, og ut kommer det mye væske, tydelig fostervann. Vi drar raskt ned til legevakten, forklarer hva som har skjedd, ber om at de sjekker dette grundig, men dette blir ikke gjort. Alt er i orden, sier de. Men alt er ikke i orden med barnet fra da av. Problemer med motorikk, snakking, sengevæting. Vi er 100 % sikker på at alt stammer fra fødselsskader som kunne vært unngått, om det var blitt riktig håndtert av jordmor. Som noterer "normal bakhode fødsel" i papirene.
Alle tegn tyder på at barnet ikke er som det burde være, vi tar det opp ved alle samtaler med helsepersonell og leger opp igjennom årene, men de vil ikke høre eller gå igang med noen undersøkelser. Vi ber om MBD undersøkelser for barnet, da det er hyperaktivt fra det kan gå. Neida, det kan man jo ikke få, og jeg som trodde at man ikke tilsatte helsepersonell og leger som er døve. Da må det være ansvarsfraskrivelse man med rette kan kalle slik oppførsel. Stolthet og arroganse som skygger for å se hva som er rett og galt, og hvorfor de har en slik jobb med menneskeliv.
Sakte men sikkert blir barnet mer og mer avhengig av oppfølging og hjelp på skolen. Lære problemer, mobbing, på en skole som ikke har øyne til å ville se hva som skjer på "deres" skole. Daglige raseriutbrudd, blackout, er dette barnets hverdag. Og etterhvert slitasje på foreldrene, som møter "døve" mennesker i helse Norge.
16 år etter, eskalerer tilstanden dramatisk. Barnet blir psykotisk, heter det seg, med vold og slag mot mor over en lengre periode. Da, etter at barnet kjørte neven igjennom en rute i døren, er det på tide å "prøve" igjen om barnet er berettiget til å få noe hjelp eller ikke. Far kommer raskt hjem fra jobb, tar så turen ned til legevakten, og, mirakel over mirakel, noen ser at det må gjøres noe her..! Fastlege blir kontaktet, innleggelse på ungdoms psykriatrisk avdeling 18.12. Men så er det noen som mister synet igjen, for den syke blir sendt hjem i julen, umedisinert og voldelig, for at de skal "se" hvordan barnet oppfører seg før medisiner blir satt inn, da etter 2 mnd. Ja, og så en forlengelse av hjemmebesøk i julen, fordi sykehuset trenger en seng til en ny innleggelse!
Så følger en "riktig" diagnose, med masse medisiner og behandling, før barnet blir sendt til et mer "egnet" sted og bedre behandlings opplegg. Med vold fra personell, klage fra oss, skjerming, kamp på alle måter, kommer så barnet til et nytt behandlings sted! Etter ca 10 mnd der, og behandlende lege får tilsendt alle journaler, ser denne "brått lyset", kaller tidligere behandling for rystende og feilbehandlene i foreldrenes påhør. Selvsagt kunne vi få lese hva barnet har vært utsatt for, men vi hadde ikke godt av dette, så graverende skal dette ha vært! Og etter å ha hatt grundige samtaler med seg selv, kommer legen til at dette kun dreier seg om "mildt redusert fungsjonshemming!" Og følgelig er det bare å redusere og fjerne all medisin, så vil alt bli så bra under denne legens kyndige behandling. Dette blir gjort, og det blir tydelig at den syke blir mer og mer elendig etter som alle års medisiner tømmes fra kroppen. Alle reaksjoner som kommer da i tiden som følger, er jo bare en naturlig reaksjon, sier behandlene lege. Vi klager, de døve ørene blir igjen synelige, den syke og foreldre klager til fylkeslegen, men blir avvist med at dette må vi ta opp med behandlende lege og vi må komme overens!!!
Etter lang tids forverring, daglige 10-12 desperate telefoner fra den syke, til alle døgnets tider, "ser" den behandlene legen ikke lenger "lyset" og at sin sikre nye diagnose ikke hadde livets rett, kastes den syke over til en ny lege som setter inn en "hestekur" med massiv medisinering for å hente inn igjen den syke før katastrofe og selvmordsforsøk blir et faktum!
Fra og med da av er ikke den syke til å kjenne igjen på oppførsel og følelsesmessig adferd..!
Alle disse årene har gjort foreldrene syke, mor 2 ryggopperasjoner med påfølgende varig ufør. Far syk, rasende over blinde og ansvarsfraskrivende Helse Norge. Og far måtte komme seg vekk fra dårlige og mobbende arbeisledere etter nesten 28 års arbeid. Så syk og så langt nede, at til slutt et opphold på Modum ble en redning, samt at ekteskapet var i ferd med å gå i oppløsning. Tilbake etter oppholdet, ble det hybel og seperasjon. Alt så mørkt og svart ut!
Men så en dag da en gjennomgang av alle disse års kamp ble summert opp, på hybelen, kommer en nydelig person, med de nydeligste øyne man kan se, med disse skapende og kjærlige og ømme ordene: "Er du villig til å engasjere deg?" Fra det øyeblikket jeg sa "Ja!", visste jeg at jeg har en med meg som har sett alle disse årene og tårene, og som skal rikelig belønne alle "blinde" i denne saken og lignende, når tiden er inne. Og som også ser alle andre som sliter og kjemper for sine.
Fra da av har jeg fått en energi til å stå på i dette arbeidet, jeg kom i kontakt med Lise og HULK, og siden har jeg bare stått på og kommer til å kjempe for alle som er i samme situasjons som jeg har vært. Jeg vet hva dette går i, derfor vil jeg også kjempe. Derfor er jeg nå nestleder i HULK.
-------- Her er en uttalelse jeg vil kommentere fra brevet under:
"har et komplisert sykdomsbilde, der det på ulike tidspunkt i behandlingsforløpet kan være vanskelig å vite med full sikkerhet hva som er riktig diagnose og behandling"
------------
Dette er en sterk innrømmelse av at man i Helse Norge ikke vet hva man gjør, man har over hele linjen mennesker som eksprimenterer med alle typer av "medisiner", (noe jeg også sa til en av "legen" som ved en glipp, innrømmet at mitt barn var grovt feilbehandlet, bare det at denne fortsatte med å gjøre dette!!) som man "sier" man ikke "vet" hjelper. Medisiner som påfører den "syke" nye symptomer og reaksjoner! Slik at nye diagnoser og medisiner kan pumpes inn i behandlingen, og at den til en hver tid behandlende "lege" kan få gehør for "sin" eksprimentering av de nye medisinene som gir grunnlag for "lønn" og penger fra legemiddel industrien! Tenk, man kunne hatt friske, lykkelige og sunne mennesker i verden, les historien om Royal Raymond Rife.
http://www.hulk.no/Royal%20Raymond%20Rife/Royal%20Raymond%20Rife.html
Jeg sitter her med et engelsk blad som nå er å få kjøpt hos Narvesen, NEXUS, Vol 15, no 2, Februar -Mars 2008, side 19 - 24. "A Miracle Treatment For Malaria And Other Diseases" Fra side 21 vil jeg sitere"...he explained to me that two drug companies had called the Minister for Health and threatened to quit shipping drugs to the local hospital if she didn`t do something abouth the person claiming to be able to cure malaria." Man får ikke LOV å gjøre folk frisk!
Dette er virkeligheten nå, og ikke i 1920 årene som Rife oppfant sitt frekvensvåpen, som ville ha drept enhver virus.
Kunnskap er der ute, vi må bare samle oss og fortelle disse "stakkarne" som mener at de har monopol på å behandle og hjelpe mennesker, at de tar feil, og at vi IKKE godtar deres overtramp og mangel på respekt for menneskeverdet!!
Sjekk ut om dette: http://www.miraclemineral.org , ved Jim V. Humble
--------------
Under finner dere svaret på vår klage, men vi gir oss ikke med dette. Jeg vil avslutte med å spørre dere andre som er pårørende: "Er dere villige til å engasjere dere?" Sammen er vi STERKE!
Nestleder Sverre Eugen Olsen

NÅR JEG ER VITNE TIL AT UNGE OG DERES PÅRØRENDE BEVISST BLIR UTSATT FOR BÅDE GROV SVIKT OG KRENKELSER FRA ØVERSTE HELSEINSTANSER, DER I BLANT FRA FYLKESLEGEN OG HELSETILSYNET, SAMT LEGER OG PSYKIATERE, TAR JEG SOM LEDER FOR HULK AFFÆRE MED GOD SAMVITTIGHET!
Av Lise Tollefsen Slembe
ansvarlig leder for HULK
Jeg har fått oppleve mange alvorlige tragedier blant unge som har tatt kontakt med meg siden organisasjonen - HULK (tidligere forkortelse av - med hjelp til unge i alvorlige livskriser) startet opp i slutten av desember 2005. Når jeg nevner "alvorlige tragedier," mener jeg tragedier i form av en rekke selvmordsforsøk og selvmord grunnet svikt fra vårt såkalte "hjelpeapparat" her i landet, der unge mennesker, da også pårørende gang på gang har "møtt veggen" inntil deres mentale helse en dag svikter fullstendig og de regelrett gir opp!!!
Her i Norge ligger selvmordstatistikken høyt blant unge mennesker. Selv om årsakene bunner i forskjellige psykiske lidelser og stoffproblemer, noe som leger og psykiatere er "veldig flinke" til å få belyst i et hvert mediaoppslag som omhandler menneskers helse , liv og skjebne, blir selve grunnårsaken til at så mange mennesker her i landet, da unge som andre ender opp med enda større psykiske lidelser enn det de først hadde som årsak av både feildiagnostisering, feil-behandling og feilmedisinering de blir utsatt for, sjeldent trukket frem! Hvis min påstand her ikke skulle være realistisk nok, hvorfor har man da denne stigende prosenten av selvmordsfor- søk og selvmord blant unge og andre her i landet? Skulle ikke det være grunn god nok til å forstå at noe er fullstendig galt i vårt såkalte "velferdsland" Norge?
Å hvorfor er Norge et av de land som ligger øverst på listen av andre europeiske land med hensyn til antall psykiske lidelser og selvmord? Kan det så være noe "riv ruskende" galt med hele den måten det psykiatriske hjelpeapparatet fungerer , d.v.s IKKE FUNGERER tilstrekkelig nok her i landet,je, for ikke å glemme en del legers og psykiateres holdninger, i og med det store antallet psykisk lidende som faktisk får forverret mental helse etter at de har vært under psykiatrisk medisinsk behandling???
Det er trist at man som psykisk lidende og/eller pårørende går med den følelsen av å ikke tørre å sette seg til motverge mot sin lege, psykiater eller andre helseinstanser når de selv føler seg feilbehandlet og misforstått! Mange vi i HULK er i kontakt med er regelrett REDDE for represalier åpner de munnen sin og sier sin oppriktige mening om de overtramp de er utsatt for! Er det slik at man som norsk statsborger skal "knebles til tauset" og/eller ha en trussel hengende over seg fordi endel av makteliten innen vårt helsevesen ikke tåler å høre sannheter? Hva da er vel livet her på jorden verdt å leve for de som hittil har klamret seg til håpet om at de en dag kanskje kan få en behandling god nok som vil hjelpe dem å kunne se et "lys i tunnelen?"
NÅR MAN SOM FULLMEKTIG OG PÅRØRENDE OPPLEVER Å BLI "KNEBLET TIL TAUSHET" AV EN LEGE OG/ELLER ANNEN ANNEN MAKTHAVENDE ANSATT I VÅRT HELSEVESEN, JA, DA ER DET PÅ TIDE Å TA TIL MOTMÆLE! INGEN SKAL MAN GÅ MED FRYKT FOR Å UT- TRYKKE SIN OPPRIKTIGE MENING HER I LANDET, ELLER SKAL MAN DET? ER DET IKKE EN MENNESKERETT I VÅRT DEMOKRATI NORGE Å FÅ VELGE SELV Å FÅ EN BEHANDLING SOM GJØR EN FRISK, IKKE SYKERE?
Det er et skremmende faktum å vite at en god del leger og psykiatere her i landet fullstendig ignorerer det faktum at de gir sine psykisk lidende pasienter medisiner de allikevel vet virker mot sin hensikt, og enda mer skremmende er det å vite at en stor prosent mennesker som ønsker seg ut av både pilleavhengighet og tvangsmedisinering fordi de regelrett blir syke av medisinene de får, møter kraftig motstand av sin lege og/eller psykiater når de ber om en annen behandling enn de antidepressive pillene og medisinene de i mange år har tatt men som sakte men sikkert har svekket dem mentalt! Jeg er selv vitne på at slikt skjer, at leger faktisk kan benytte trussel mot sin pasient, setter han/hun seg til motverge for videre medisinering! For så er det ikke lenge siden jeg som fullmektig for Line, denne unge kvinnen vi her kjemper for skal bli bli frisk, var på et ansvars-gruppemøte med hennes lege og teamet på det psykiatriske bofellesskapet hun bor på, der jeg på nært hold VIRKELIG FIKK OPPLEVE hvor direkte farlig en lege kan være i sine uttalelser, der truslene mot oss, ikke minst hans pasient - Line tydelig kom frem i omtrent denne uttalelse: " hvis dere går imot meg vil det bli problemer for Line!" (Legens uttalelser har vi tatt opp på lydbånd da vi på forhånd følte at dette møtet ikke ville føre frem og at vi kanskje ville komme til å få oppleve møtet ubehagelig i det vi la frem våre bestemte meninger om at det må bli tatt en ny helse- utredning på Line.) Dette var et møte vi, d.v.s jeg som Lines fullmektig og hennes foreldre på forhånd hadde bedt om, da spesielt på grunnlag av at Line har en sak gående med sin advokat her i Bergen der hun ikke bare ber om erstatning for alle tapte år som årsak av både feildiagnostisert og feilmedisinert, men også ønsker Line om å få en full ny utredning av hennes mentale helse. Det som er sannhetens fakta i denne sak, er at Line faktisk kan ha en fysisk skade i hjernen som årsak av at hun ble født med navlesnoren tvunnet rundt halsen to ganger og derfor led av surstoff- mangel i flere minutter før denne jordmoren hennes klarte å "karre seg" bort for å hente suge- apparatet som lå på den andre siden av rommet for å så fjerne alt fostervannet som var i ferd med å ta livet av den nyfødte!
Foreldrene som begge er vitne til denne "alvorlige glippen" fra jordmoren til Line, fikk aldri med seg noen fødselsjournal fra Haukeland sykehus som bekreftet at den lille datteren deres var født med navlesnoren rundt halsen og dermed kunne ha fått et varig mén som årsak av surstoff-mangel rett etter fødselen! Med andre ord, så ungikk Haukeland sykehus å føre denne alvorlige "glippen" inn i fødselspapirene foreldrene tok med seg hjem etter at de forlot sykehuset, noe som skulle få katastrofale følger for Line og hennes foreldre i de senere år! Haukeland sykehus direkte ansvarsforsømmelse av et lite spedbarns liv og helse, er noe jeg som leder her ser på som noe av den mest GROVESTE SVIKT man kan tenke seg har blitt gjort av en ansatt jordmor på et sykehus, en jordmor som langt ifra var rutinert og kompetent nok til å utføre den jobben hun var tildelt! Hadde jordmoren og de ansatte på Haukelands fødeavdelingen hatt ansvarsfølelse nok ettersom de nok i ettertid må ha fått rapportert fra jordmoren at til at det lille barnet holdt på å dø på grunn av surstoffmangel, ja,så ville de ikke under noen omstendigheter unnlatt å følge opp det lille barnet videre ved å både notere ned selve hendelsen på fødselspapiret/journalen foreldrene fikk da de forlot sykehuset, samt sørge for å ta en regelmessig helsesjekk av Line i hennes første leveuker.
Når så Lines mor kommer å forteller meg den rystende historien om at hennes den gang nyfødte ti uker gml. baby etter fødselen igjen fikk store pustevansker som årsak av at hun plutselig begynte å kaste opp fostervann, ja ,så behøver jeg ikke å være lege eller advokat for å forstå at her har skjedd en alvorlig svikt/forsømmelse av både jordmoren og ledelsen på Haukelands fødeavdeling, noe som igjen medførte at deres datter etter noen få leveuker ble akutt sykt og måtte bringes til legevakten i "hui og hast" som årsak av alt fostervannet den lille plutselig kastet opp!!! Selv denne "idioten" av en lege der (ja, jeg står ved mitt rette ved å kalle han det selv om jeg ikke liker å bruke slike ord) tok ikke den lille babyens liv og helse på alvor da moren forklarte hva som hadde skjedd! Istedet for å sende henne til videre observasjon på Haukeland sykehus, sendte han istedet moren med det syke barnet hjem med den beskjeden at det "sikkert ikke var noe galt med Line og at nå var jo fostervannet ute så da trengte ikke moren å bekymre seg mer!!!"
Å slikt går det altså an for en lege og jordmor å bare skyve et alvorlig ansvar "under et teppe" for så å gi dette barnet med deres foreldre et liv verre enn det verste" helvete" i all ettertid!
Lines helsemesigge tilstand ble ifølge hennes fars historie (over her), forverret etter hvert som Line vokste til og hennes foreldrene opplevde merkelige reaksjonstilstander hos henne! Faktisk opplevde foreldrene merkelige reaksjonstilstander/mønstre hos datteren allerede da Line var bare var ett år og de fikk erfare at datteren var et svært urolig barn i forhold til andre barn på hennes egen alder! Foreldrene oppsøkte hjelp flere steder, la frem Lines mange problemer på helsestasjonen Line jevnlig bli undersøkt hos, videre oppsøkte de PPT og psykolog tjenesten på hjemstedet da Line var i tenårene og agressjonsanfallene og andre unormale reaksjonsutbrudd hos datteren begynte å gjøre seg mer og mer gjeldene, der iblant gå familien på nervene! Fortsatt var det ingen hjelp å få der ute, det foreldrene møtte når de henvendte seg til de forskjellige hjelpeinstansene, var slapphet og likegyldighet fra ende til annen! Ikke minst opplevde foreldrene liten forståelse fra hjelpeapparatet med hensyn til deres egen tunge situasjon sett i forhold til datterens agressive reaksjonsmønstre!
Det som "slår meg" av spørsmål i denne sak er; Hvorfor ble ikke Lines mentale helse sjekket grundigere både av hennes første fastlege, PPT og psykologtjenesten i og med alle detaljer Lines foreldre på forhånd hadde lagt frem om datterens surstoffmangel under fødselen? Foreldrene hadde jo på et tidlig tidspunkt i møte med helseapparatet fortalt om både komplikasjonene under/etter Lines nedkomst, fostervannet som nesten hadde tatt livet av Line som nyfødt baby, samt at deres datter fra og med ett års alderen reagert unormalt i forhold til andre normale småbarn de kjente til! Hvordan kan en lege og et helsepersonal bevisst unngå å forstå at "her er kan det ligge noe annet bak Lines mange reaksjonsutbrudd/anfall enn bare en psykisk lidelse?
Ingenting av dette har blitt gjort og man kan dermed "tørre" å påstå at det ikke bare er Haukeland universitets sykehus som har sviktet stort i denne alvorlige sak men også Lines alle leger og psykiatere gjennom en årrekke som overhodet ikke har villet granske nærmere om Lines psykiske reaksjoner kan være av fysisk grunnleggende art, som faktisk kan være en hjerneskade hun enten fikk mens hun ennå var et foster eller under/etter fødselen grunnet nettopp at navlesnoren var tvunnet to og en halv gang rundt halsen og at hun derfor var blå i ansiktet med store puste-vansker.
PSYKISKE LIDELSER KAN FAKTISK OGSÅ HA EN TILKNYTTNING TIL EN ELLER ANNEN FORM FOR HJERNESKADE ELLER FØDSELSKADE MEN DET HAR IKKE LINES LEGER GJENNOM TIDENE TATT I BETRAKTNING MED HENSYN TIL EN EVENTULL VIDERE VURDERING AV LINES MENTALE HELSE!
En hjerneskade behøver nødvendigvis ikke å vise klare detaljer om i hvor stort omfang hjerne- skaden er gjennom et røntgenbilde. Min sønn fikk en lettere hjerneskade etter et selvmordforsøk (i 2004) som legene hans ikke klart kunne gi en klar diagnose for da røntgen-bildene som ble tatt (av hjernen hans), ikke klart viste hvor i hjernen eventuelle skader lå eller hvor store skadene eventuelle var! Min sønns tilstand det første året etter selvmordsforsøket så ut til å være av det alvorlige slaget! Legen på Haukeland sykehus hadde på forhånd forklart meg som pårørende at man ikke kunne vite med sikkerhet om hvorvidt min sønn ville komme tilbake til tidligere utgangsnivå eller ei ! Det ville tiden vise, forklarte legen meg, videre at det var helt avgjørende om hvorvidt min sønn med den behandlingen han fikk kombinert med hans egen- innsats og vilje ville klare å komme tilbake til tidligere utgangsnivå! Min sønn virket i begynnelsen (for meg som hans mor) veldig hjerneskadet og mentalt "satt tilbake!" Han kunne verken spise selv eller utrykke seg verbalt forståelig! Videre var han unormalt stille og innesluttet og alt han foretok seg av anstrengelser gikk i "snilefart! Hans kognitive evne var også ikke til å kjenne igjen! Han klarte ikke å forstå helt sammenhenger med det han sa eller det jeg i setninger prøvde å forklare han! I det ene øyeblikket kunne han bli rasende sint uten grunn, for så i det andre øyeblikket bli lei seg og sitte der stille og taus i mange timer..! Denne reaksjonsatferden/mønstret pågikk godt over ett år inntil han sakte med sikkert med jevnlig forskjellig fysisk trening og terapi gradvis ble bedre..
Husker jeg ønsket å søke min sønn inn på Sunnaas sykehus på Østlandet, et veldig flott og etter-traktet behandlingsted der det finnes både dyktige profesjonelle leger og andre fagfolk som kunne ha gitt min sønn bedre behandling for hans store konsentrasjon og hukommelsestap enn den behandlingen han fikk her i Bergen! Men nei, det som skjedde, var at hans fastlege som hadde lovet å sende inn søknaden om behandling på Sunnaas Sykehus tok seg en lang ferie på flere måneder for å så å på forhånd (før han dro på ferie) "glemme" å sende inn søknadsskjemaet til Sunnaas sykehus, forklarte min sønns sosionom og kontaktperson meg helt oppgitt! Jeg var så rasende og sint på denne legen som jeg senere ringte og "hudflettet" for den forsømmelsen jeg mener han bevisst gjorde, videre klagde "legen" inn for legeforeningen. Men tror man at de tok klagen min seriøs da? Å nei så visst om de gjorde!!! De tok selvfølgelig denne legen i forsvar de, der de argumenterte med at denne legen (jeg hadde klaget inn) hadde et godt rykte på seg fra før, noe de som legeforening bare måtte ta hensyn til! Hadde jeg vært leder for organisasjonen - HULK den gangen med all den erfaringen jeg i dag har, ja, så ville jeg forstått mer til å reagere anderledes!
------
( NB: håper dette nå år stå som det står og ikke bli forandret på av korrupte hackere der ute!!!)
Så derfor er det at jeg i dag har den store evne til se og vurdere saker og ting i klare trekk som jeg ikke tidligere klarte se og vurdere!
Nemlig den korupsjon som foregår blant "toppeliten" i vårt norske helsevesen som nettopp er årsaken til den eksprimentering og forsømmelsen av menneskeliv en god del leger og psykiatere her i landet står ansvarlig for og som konstant blir "dysset" ned enten det er gjennom media eller i offentlige debatter!!
Måtte det finnes i hvertfal EN AVIS her i landet som med "begge hender" tør gripe fatt i problematikken slik den er!
----------
Med historien om min sønn, vil jeg formidle det budskapet om at det finnes mange type reaksjons- mønstre tilknyttet barn som kanskje fra før av har en hjerneskade! Man vet at det finnes barn som lider av Dysleksi og "hyperaktivitet" som følger av fødselskade og/eller en hjerneskade! Det finnes faktisk Dysletikerbarn som er Dysletikere som følger av en medfødt hjernskade eller hjerneskade de har fått grunnet surstoffmangel under/etter fødselen. Dette har ikke noen av Lines tidligere leger og psykiatere tatt i betraktning i deres helsevurdering og behandling av Line! For tenk om det kanskje er Dysleksi Line i mange år har lidd av men som av leger og psykiatere har blitt diagnostisert som Schizofreni i stedet? For det kan umulig være Schizofren hun lider av i og med at hun verken hører merkverdige og "hinsides"stemmer, eller sliter med syns-vrangforestillinger/hallusinasjoner der hun ser noe hun ikke skal se! At Line lider av lysover- følsomhet der hun i perioder av dagen opplever ubehag ved å føle lyset og kontrastene mye skarpere, noe som får henne til å ville lukke øynene og vente til lysoverfølsomhetanfallet er over, kan man da ikke forveksle med lidelsen Schizofreni?
Min sønn sliter fortsatt med endel konsentrasjonsvansker. Det gjør også Line men i mye sterkere grad enn min sønn! Men den svekkede konsentrasjonen Line har, mener jeg og hennes pårørende like godt kan dreie seg om konsentrasjonsproblemer/svikt hun har som følger av en årekke feilmedisinering, noe som gradvis har svekket hennes kognitive evne mer og mer, da også hennes kortidshukommelse og konsentrasjonsevne.
Men når det er sagt, husker Line tall og datoer veldig godt, samt er en "kløpter" på PC'n når hun først blir motivert til å sette i gang! Jeg har Line ofte her på besøk og det er en STOR GLEDE for meg å se hvor aktivt hun deltar i individuelle akiviteter som tilsvarer hennes egne behov. Det er nettopp der problemstillingen ofte ligger i det psykiatriske behandlingsopplegget! Man tar rett og slett ikke hensyn til den individuelles psykisk lidendes behov, men forlanger istedet at pasientene (brukerne) skal delta på de aktivitene de ansatte innen psykiatrien legger opp til, da UTEN et rikelig godt nok motivasjonsprogram på forhånd!!! Da Line kom til meg, fortalte hun at hennes største ønske og interesse er "å få tilbake tankene sine! Line mener selvsagt "konsentrasjonen" sin men når hun ikke har hatt noen som har forklart henne at tanker og konsentrasjon, ja, og følelser henger sammen, så har jeg måtte gjøre det! For så er det en herlig opplevelse for meg å se at det faktisk nytter å få Line engasjert i aktiviteter med litt oppmuntring og positiv motivasjon i forkant! På de timene Line er hos meg (her i HULK), er det bare smil jeg ser i det vakre unge ansikt hennes. Hun får rikelig tid til å sette ord på sine følelser og tanker og isammen prøver vi å analysere alle de tanker, følelser og ønsker Line bærer inne i seg både muntlig og skriftelig og på den måten får Line selv muligheten til å være sin "egen terapeut!"
(stiller også spørsmål ved hvorfor Line aldri har fått kognetiv terapi i og med at hun har nedsatt kognetiv evne i følge en av hennes tidligere legers "diagnoser?")
For så er det positiv motivasjon kombinert med en virkningsfullt terapi, samt at hun trapper ned på alle medisinene hun får som kan gi Line en mulighet til å få forbedret sin mentale helse, men dette kan altså ikke psykiatrien rundt henne forstå må være en del av et psykiatrisk behandlings-opplegg skal Line skal ha en sjanse til å en dag kunne kommunisere med omverdenen, da ikke minst; få en større forståelse av seg selv som person, da også sin egenidentigritet! Den behandlingen Lines lege mener er "grei nok," er å fortsette medisinering av henne for noe hun verken har eller som hennes kropp tåler! Line har blitt sterkt overvektig av disse medisinene, noe som gjør henne enda mer ulykkelig! Lys som var skarpe tidligere, har etter hvert blitt enda mer skarpere og ubehagelig for henne ! Lysoverfølsomheten Line sliter med har hennes lege og psykiatere diagnostisert som Schizofreni, der Line bare må infinne seg med å få Trilafon medisin for en lidelse hun sansyligvis IKKE HAR, samt flere forskjellige sløvende antidepressive midler, ikke minst må hun ta medisinene Edronax som egentlig er beregnet på pasienter med ADHD lidelsen!!!Line har aldri blitt tatt noen grundig test av for å se om hun kanskje har denne såkalte; "ADHD - lidelsen!!!"! Dette tok jeg opp på det siste ansvarsgruppe jeg var på der jeg representerte Line som hennes fullmektig , videre der hennes foreldre var vitne til at datterens lege regelrett TRÅKKET OVER OSS ved å fullstendig holde fast på at Line hadde alle disse feilantatte diagnosene og at det var han som bestemte at hun hvorvidt hun skulle slutte på medisiner han mente var bra for henne!!! Line får fire forskjellige anti-depressive medisiner hver dag! Hun gråter når hun forteller meg om hva disse medisinene utløser av forskjellige ubehaglige reaksjoner i kroppen hennes og hvor lite virkningsfulle de er!!!
Det virker for oss HULK som at man i dette landet ikke kan komme noe vei med klager man enten fremmer muntlig eller sender skriftelig inn til både fylkeslegen, helsetilsynet , legeforeningen, eventuelt en annen øvre instans! For realitetens harde og brutale virkelig er nemlig slik at:
Fra og med i det øyeblikket en lege og/eller en psykiater har stilt en diagnose på en pasient som for eksempel har et agressivt og ustabilt attferdsmønster, er det ingen vei tilbake for denne pasienten med hensyn til å protestere over et tvangsvedtak han/hennes lege og psykiater har vedtatt, som like gjerne kan være tvangsbehandling i form av å bli lagt i reimer og /eller bli stengt inne på et lukket rom uten annet enn en madrass å ligge på, et sprinkel vindu å kikke ut av og med et menneske som sitter der (d.v.s en ansatt) voktende i mange timer! Medisiner i alle varianter er noe den psykisk lidende bare er nødt til å ta, uansett om medisinene består av ulike type anti-depressive midler som gir den unge fysiske kraftige reaksjoner i form av konstant brekninger (oppkast), hjerteklapp, økende uro i kroppen, overfølsomhet ovenfor lys, sterke hodesmerter, svimmelhet, samt andre ubehagelige fysiske reaksjoner!!!
Ingenting av dette jeg her har nevnt som bør bli tatt mer hensyn til BLIR TATT STØRRE HENSYN TIL i det psykiatriske behandlingsopplegget leger og psykiatere legger opp til her i landet, der de er mer fokusert på den unges psykiske helse fremfor å forstå at et mennesket kropp består av mer enn et menneskesinn som må pleies og holdes ved like! Når ikke menneske- sinnet pleies godt nok, forfaller også den fysiske delen av mennesket! Videre kan man snu det på hodet ved å si: Har man en fysisk sykdom eller lidelse som skaper ubehag i kroppen eller svekker kroppens funksjonssystem på en eller annen måte, hvordan kan da denne syke klare å holde seg psykisk oppegående over lengre tid?
Blir en ung eller en annen psykisk lidende som er under medisinering enda mer lidende og samtidig fysisk syk som årsak av feilmedisinering, bør leger og psykiatere pr. omgående revurdere pasientens behandlingen ved å finne frem til andre mer effektive behandlingsmetoder som kan gi pasienten en bedre helse og livskvalitet på lang sikt. Dette blir som oftes ikke gjort og resultatet er at den store prosenten av mennesker som i lang tid har vært under psykiatrisk behandling her i landet, ender sine liv som svært mentalt syke! Å det er dette vår organisasjon - HULK reagerer sterk over, så sterkt at vi dette året vil kalle leger og psykiatere inn på "teppet", samt våre helsemyndigheter med regjering Stoltenberg, der de må svare for hva som ligger til årsak for den ANSVARSAVSKRIVELSEN som har forekommet ovenfor et stort antall psykisk lidende her i landet i mange år, der i blant et STORT antall unge mennesker!
Nå retter vi vår oppmerksom mot stortinget og vår regjeringen, der vi i nærmeste fremtid ønsker å få et møte med Statsminister Jens Stoltenberg for å få lagt frem både den overtramp som foregår mot den psykisk lidende og syke Line, samt tusentals andre psykisk lidende unge og deres pårøren- de her i landet. Vi ønsker at våre barn og unge skal få et langt og fullkomm- ent liv, noe de ikke vil få fortsetter leger og psykiatere å eksprimentere med piller og medisiner de allikevel vet ikke gjør en psykisk lidende bedre på lang sikt! Som organisasjon vil vi kjempe for at våre egne kjære og de alle de kjære unge vi har her kan gå en bedre fremtid i møte UTEN å bli forgiftet og syke av all slags nedbrytende piller og medisiner!
Måtte mange pårørende og andre støtte oss i vår hjertesak for å få forbedret psykiatrien og de psykisk lidendes rettigheter her i landet.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
OM VÅR KAMP FOR LINE SOM HJELPEAPPARATET MED DERES LEGER OG PSYKIATERE I MANGE ÅR HAR SVIKTET STORT!
( NB: med hensyn til sikkerheten til vedkommende ung i denne saken, har vi byttet ut hennes oprinnelige navn med "Line")
DETTE ER VÅRT KLAGEBREV TIL HELSETILSYNET DER JEG PÅ VEGNE AV LINE BER OM AT DET BLIR FORETATT EN FULL GRANSKNING AV DEN PSYKIATRISKE BEHANDLING OG FEIL-MEDISINERING HUN HAR FÅTT I SNART TRETTEN ÅR SOM HAR GJORT HENNE MENTALT SYK!
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Helsetilsynet i Hordaland
Kaig. 9 Statens Hus,
5015 Bergen
Ovennevnte kontakter dere på vegne av xxxx.xxxxx født.xxxxxx og hennes pårørende/foreldre xxxxxx og xxxx..xxxxx
Saken gjelder Xxxx Xxxxxx forverrede mentale helsetilstand etter en årrekke medisinering, der Xxxx..Xxxxx selv mener at hun både har blitt feilmedisinert, feildiagnostisert og feilbehandlet av psykiatrien både i Bergen og Os kommune. (Viser til kopi av brev som er sendt Fylkeslegen i denne saken.).
Xxxx..Xxxxx ble første gang innlagt til psykiatrisk behandling i 1995, da på Haukeland sykehus og der hun ble diagnostisert med lidelsen – Schizofreni . Det var også da medisineringen av xxxx begynte og som har vedvart fram til pr. dags dato. I løpet av disse årene har spesielt xxxx psykiske helsetilstand forverret til tross for at hun har vært under tvangsmedisinering av en rekke forskjellige sterke medisiner! I tillegg til diagnosen Schizofreni , som i senere tid har blitt omgjort til hebefren Schizofreni , har det av Dr. Xxxxxx.. xxxxx (som var xxxxxx lege på Askviknes voksen psykiatriske avdeling i 2005), blitt konstantert at xxxxx har en mental funksjonsvikt som innebærer at hun har kognitiv svikt og lærevansker som gjør at hun ikke ser alle konsekvenser av sine handlinger. Funksjonstester som ble gjort på Haukeland sykehus i 1996, viste at evnemessig ligger i nedre grense av normale verdier, men at hun ikke er psykisk utviklingshemmet. Xxxxx har også tidligere blitt testet for ADHD og ble testet med medisinen - Rithalin, noe hun ikke responderte på i følge skriftlig informasjon fra Dr. xxxxx.
Med andre ord fant man i følge denne ADHD testen den gang ut at xxxx xxxxx ikke hadde tegn til ADHD lidelsen! I dag, dvs. i september 2007, da xxxx xxxxx ble tvangsinnlagt på Sandviken sykehus fant legen der plutselig ut at hun kanskje allikevel har lidelsen ADHD! Dette etter en utredning på en knapp halvtime! Etter det korte oppholdet på Sandviken sykehus i september måned, ble xxxx tilbakeført til xxx der hun har bodd i om lag ett år. Xxxx har nå blitt satt på medisinering av medisinen – Edronax for mulig ADHD lidelsen noe ovennevnte mener er et fullstendig uansvarlig vedtak ut i fra den korte ADHD testen xxxx..xxxx har tatt. Xxxx Xxxxx ønsker nå en full ny utredning av hennes helsetilstand. Da spesielt med hensyn til en evt. ADHD lidelse legen nå mener hun kanskje har!
Videre er det ønskelig fra Xxxx Xxxxx at Helsetilsynet tar en granskning av hva som forårsaket hennes forverrede helsetilstand etter hun ble innlagt på Askviknes psykia- triske sykehus og der to leger, dvs. Dr. Xxxxx og Dr. Xxxxxxx ikke kom overens med hensyn til samarbeide om Xxxx Xxxxxx behandling videre.
Vi stiller også et stort spørsmålstegn ved hvorfor den ene av Xxxxx Xxxxxx leger – Dr. Xxxxx plutselig seponerte ned Xxxx Xxxxx tidligere medisiner til null, mens den andre legen – Dr. Xxxxxxx (som overtok ansvaret etter Dr. Xxxxx som trakk seg som lege for Xxxx Xxxxxx) ”pøste” på med sterk medisinering av den unge kvinnen, noe som medførte at Xxxx etter en kort stund gikk inn i en stor psykose!
Xxxx Xxxxx forteller selv at hun etter at hun fikk altfor store medisindosering av Dr. Xxxxxxx, ble sterkt svekket mentalt. Fysisk sett, gikk hun kraftig opp i vekt, hun mistet mye av sin konsentrasjonsevne og muligheten til å kunne ”tenke klart” forteller hun, samt at raseri og sinneanfall har kommet sterkere frem en før! Xxxx lider spesielt under å ikke klare å samle/kontrollere tankene sine som hun før oppholdet på Asviknes psykiatriske klarte. Selv stiller ovennevnte, samt hennes foreldre – Xxxxx og Xxxxx Xxxxx seg svært kritisk til behandlingen hun har fikk på Askviknes og vi mener alle at hun der har vært utsatt for stor feilbehandling/medisinering, noe som faktisk kostet Xxxx Xxxxx livet!
Videre stiller ovennevnte fullmektig og hennes pårørende et stort spørsmålstegn ved mye av den utredningen som har blitt gjort med hensyn til å finne ut om Xxxx Xxxxxx forverrede helsetilstand faktisk bunner i feilmedisinering , da spesielt medisinen – Largatcil som hun fikk i både sprøyteform og i form av tabletter. Xxxx Xxxxx forteller at hun på Valen sykehus der hun var innlagt fra 1997 - 99 hadde det helt grusomt og der hun ble satt Largatcil sprøyter på 3 – 4 ganger daglig, samt at hun fikk Trilafon – depot- sprøyter – 108mg x 2 annenhver uke- pluss andre tilleggsmedisiner. Med alle disse forskjellige medisinene legene har utprøvd på Xxxx Xxxxx, noe hennes foreldre og Xxxx Xxxxx selv har en klar oversikt over, ja, så er det ikke å betvile at dette har medført at Xxxx Xxxxxx mentale helse i dag er svært svekket/ redusert.
Xxxx Xxxxx har heller ikke på de årene hun har vært under psykiatrisk behandling fått hjelp til klare å mester taleevnen sin eller evnen til å kunne sosialisere seg med omverdenen rundt seg! Xxxx Xxxxx forteller at hun bare en gang hadde en støttekontakt i regi av psykiatritjenesten men som sluttet etter kort tid! Etter dette har Xxxx Xxxxx følt seg svært alene og følt stor mistrivsel ved å bare måtte bo under et institusjonsopplegg hun ikke har muligheten til å bli kjent med andre på sin egen unge alder! Xxxx xxxxx har et sterkt ønske om å få en voksen miljøarbeider eller støttekontakt som kan ta henne ut i blant og samtidig fungere som et sosialt personlig støtteapparat for henne. Ovennevnte som tidligere denne måneden representerte Xxxx Xxxxx som fullmektig under et ansvars- gruppemøte på Xxxxxxx bofellesskap, er dypt sjokkert over at leder der – Xxxxx Xxxxxx på en likegyldig måte argumenterte med at de hadde søknadsskjema som Xxxx Xxxxx selv bare kunne fylle ut hvis hun ønsket en støttekontakt! Xxxxx har nå bodd fra 26. juni 2006 – til dags dato, noe som skulle gitt Xxxxx Xxxxxx og hennes ansvarlige team godt nok tid til å jobbe aktivt for at Xxxx Xxxxxx skulle få en støttekontakt! Det har de altså ikke gjort, noe som Xxxx Xxxxx lider svært under, noe ovennevnte selv har forstått ut i fra lange samtaler med Xxxx Xxxxx, der hun utrykker hvor ensom og ulykkelig hun føler seg fordi hun ikke har kontakt med omverdenen der ute! Kanskje nettopp dette er ett av de største årsakene til at Xxxx Xxxxx i perioder bare ønsker å ta sitt eget liv!
Ovennevnte, samt Xxxx Xxxxxx nærmeste pårørende ønsker nå på vegne av Xxxx Xxxxx at det fra helsetilsynet blir i igangsatt en granskning av den psykiatriske oppfølgingen Xxxx Xxxxx inntil dags dato har fått, da også en granskning med hensyn den medisinske behandlingen Xxxx Xxxxx har fått siden hun var 16 år frem til i dag.
Videre er det ønskelig at ovennevnte representant og fullmektig, samt Xxxx Xxxxxxs foreldre i snarlig fremtid får et møte med helsetilsynet i Hordaland, da vi selv ser på ovennevnte sak som her er fremlagt som en alvorlig sak vi ønsker å gå videre med!
Ovennevnte takker på forhånd for en snarlig tilbakemelding fra dere.
Med Vennlig Hilsen
Lise Tollefsen Slembe
Ansv. leder for HULK
NB: Kopi sendt til advokat
---------------------------------------------------------------------------------------------------------

-----------------------------------------------------------------------
Etter at vi som organisasjon sendte klagebrev på vegne av en ung kvinne på
28 år, som vi mener bestemt har vært i mange år offer for både feildiagnostisering, feilbehandling og feilmedisinering i mange år, kom altså svaret (over) fra Helsetilsynet som rett og slett tok "pusten" fra oss alle, ikke minst, den unge selv som på forhånd hadde gått med et sterkt ønske og håp i seg, om at Helsetilsynet i hvertfall ville ta hennes klage til seriøs vurdering ved å gå inn i en nærmere granskning av de sviktende forhold hun i mange år har vært gjenstand for.
I brevet som ble sendt til både fylkesmann og Helsetilsynet i Hordaland, blir det gjort klart og detaljert rede for hvilken mangelfull psykiatrisk oppfølging og medisinsk feilbehandling den unge kvinnen mener hun har fått i mange år. Den unge kvinnen som er fullt i stand til å huske antall medisiner hun har fått, samt mengde dosering som er blitt gjort i alle disse år, er i dag fast bestemt og bevisst på å kreve erstatning og oppreisning for tapte år der hun har fått svekket sin konsentrasjon og mentale funksjonsevne "takket være" leger og psykiateres "sug" etter å eksprimentere med syke og lidene mennesker som de ser som sin "rett" til holde i sin makt og innflytelse over! Å det verste er at de har Helsetilsynets velsignelse i dette, det kommer tydelig klart frem i dette brevet som taler sitt tydelig språk, der de fullstendig bevisst har ignorert disse leger og psykiateres alvorlig overtramp av et uskyldig menneskes liv og helse.
DETTE ER OG BLIR EN STOR SKUFFELSE FOR OSS ALLE, IKKE MINST DEN UNGE KVINNEN SOM VIL LIDE STERKT ETTER ER SLIKT NEDERLAG!
----------------------------------------------------------------------------------
-------------------------------------------------------------------------------------------------------
Kommentar:
Som man ser over, ifølge Helsetilsynets avslag på videre saksbehandling av Lines klage, legger Helsetilsynet til grunne lovparagrafer, deriblant lov om pasientrettigheter §7-4, videre, helsepersonellloven §4,jf. §16 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.
Vi i HULK finner det høyst usannsynlig at Helsetilsynet har tatt noen hensyn til vedkommende rettigheter i ovennevnte sak i og med de konkluderer med følgende usikre argumenter:
Pasient Line xxxxx har et komplisert sykdomsbilde, der det på ulike tidspunkt i behandlingsforløpet kan være vanskelig å vite med full sikkerhet hva som er riktig diagnose og behandling.
Hvordan kan Helsetilsynet I hordaland mene at pasienten her har blitt tatt alvorlig???
NB: legg merke til den siste setningen:vanskelig å vite med full sikkerhet hva som er riktig diagnose ogbehandling!!!Er det ikke da på sin plass at helsetilsynet gjør alt for å få vite med full sikkerhet hva som er riktig diagnose og behandling for Line da???
Med andre ord så har helsetilsynet droppet saken av egen usikkerhet og lite interesse for å få på det rene hva som eventuelt kan ligge til årsak for at Line aldri blir bedre av medisinene hun har fått i mangfoldige av år, snarere tvert imot blir hun bare sykere og sykere! Er det slik helsetilsynet behandler alvorlige klagesaker, der de kommer til en rask konklusjon etter kort tids vurdering og samtaler med helspersonal der INGEN, hverken psykiatere eller leger vil innrømme deres tabber og feil! Går det virkelig an om man tør spørre og skrinlegge en så alvorlig sak som i dette tilfelle kan koste et menneskeliv??? Det er da man sitter igjen med bare ett svar; og det er at det faktisk ikke finnes noe vei ut av den elendigheten psykisk lidende i vårt samfunn Norge befinner seg i! Å hva med den neste generasjon som vil måtte ta til "takke" med et psykiatrisk såkalt "behandlingstilbud" som i realitieten ikke er et virkningsfullt behandlingstilbud!Hvordan skal det gå med disse når man i dag ser at det overhodet ikke eksisterer et godt nok rettsvern for psykisk lidende her i landet, da et rettsvern som først og fremst rett- ferdigjør en psykisk lidendes behov for å bli nogenlunde frisk og oppegående igjen! Lines største ønske og håp er å få en behandling som er virkningsfull nok til at hun både kan " få tankene tilbake " (som hun sier), da selve konsentrasjonsevnen som er svekket på grunn av alt for mye medisinering gjennom en årrekke! Videre ønsker Line å få vite om hun kanskje har en fysisk hjerne-skade som årsak av at hun ble født med navlestreng- en en tvunnet rundt halsen to ganger, noe som medførte store pustevansker for det lille barnet like etter fødsel, da også ved senere tid som spedbarn! Foreldrene har flere ganger poentert dette til både leger og psykiatere Line har vært under "behandling" hos men ingen av dem har sørget for å ta foreldrenes bekymringsmelding alvorlig nok og opp til nærmere vurdering, for så ta en større og nøyere helsemessig utredning/test av Lines mentale helse!
Helsetilsynet mener pasienten (Line) har blitt tatt alvorlig i følge avisningen de kommer med! Men hva helsetilsynet i denne sak definerer som "alvorlig," kan i såfall ikke ha noe å gjøre med den svikt og forsømmmelse, ikke minst ansvarsavskrivelse leger og psykiat- ere har stått for og fortsatt står for som vil ødelegge Lines helse mentalt om få år! Å vi ser på helsetilsynets kjappe avslutning av Lines sak som en menneskekrenkende handling der helsetilsynet overhodet ikke gir Line muligheter til å anke i saken!!! Med andre ord, så er Line bare nødt til å avfinne seg med at hun skal "proppes" full av all slags livs- farlige og helsenedbrytende medisiner resten av sitt liv, der i blant sløvende antidepres- sive midler i alle varianter som så klart vil ødelegge hele hennes kroppsfunksjon og spor av livslyst! DETTE ER TIL Å GRÅTE AV!
Derfor er det at vi nå vil ha svar på hvorfor helsetilsynet til Hordaland i sitt avslag på Lines klage ikke vil og kan legge frem konkret bevisførsel for hva som faktisk har skjedd! Selv kaller vi deres argumentasjoner i svarbrevet for "rene gjettetenkninger" der de rett og slett kommer med sin egen falitterklæring der de åpenbart innrømmer at de ikke har evne til å å gjøre en fullverdig granskning av de groteske sannhetene som ligger til grunne for eventuell psykiatriske feilbehandling Line i mange år har vært gjenstand for! Det er sterke ord vi bruker men de groteske sannhetene ligger der som "åpne kort," ville bare helsetilsynet villig gått inn for en dypere granskning av Lines helsesituasjon, da den feilbehandlingen hun har vært "offer" for i mange år og som har forverret hennes mentale helse!
I det første svarbrevet vi fikk fra helsetilsynet før den endelige avvisningen vi viser til her, ble det så tydelig konkludert med at dette er en alvorlig sak som de vil gripe fatt i!!! Hvis så helsetilsynet mente det de først skrev, hvem har de så rådført seg med som resulterte i at de gjør helomvending så raskt?
Da denne sak er så omfattende og alvorlig, der vi opplever på nært hold at en av "våre" unge sakte med sikkert blir dradd ned av en slik avvisende og kyniske behandling, vil vi ikke nøle med å gå videre med vår prosess for å vinne frem og helt til rettferdigheten knuser råskapen vi her er utsatt for av et råttent menneskesyn satt i system!
Lise Tollefsen Slembe
Ansvarlig leder for HULK
og
Sverre Eugen Olsen
Pårørende og Nestleder i HULK
VI OPPFORDRER OGSÅ LEGER OG ANNET HELSEPERSONELL, IKKE MINST EN AVIS /AVISER DER UTE TIL Å TA KONTAKT MED OSS DA VI TRENGER ALL MULIG STØTTE I KAMPEN FOR Å REDDE LINE, IKKE MINST I VÅR KAMP FOR ALLE UNGE PSYKISK LIDENDE DER UTE I VÅRT SAMFUNN NORGE SOM IKKE HAR NOE "STEMMERETT!" I DET HELE TATT!
DENNE SAKEN TAR VI ALVORLIG!

Sist rettet den:03.11.08
|