(oppdatert med nytt stoff den 04.05.2010)


Les siste nyhet tirsdag den 4. mai, om trebarns-moren som barnevernet i Bergen kommune har truet med å ta barna fra på grunn av moren henvendte seg til sosialkontoret i håp om å få hjelp til en annen mer helsevennlig leilighet å bo i for seg og barna.


Her i korte punkter om en ung kvinne og trebarnsmoren (fra Bergen kommune) som måtte flytte ut med barna sine fra sin tidligere helsefarlige kjøpte bolig som årsak av at hennes nyfødte stadig vekk var plaget av store luftveis-problemer grunnet mugg/sopp og dårlig luftemuligheter i tidligere leilighet.


  • Den unge kvinnen som er en god mor slik jeg kjenner henne får barn nr. 3 som er erklært for å være et et friskfødt barn men som plutselig blir syk bare noen få uker gammelt. 

  • Det lille spebarnet blir plaget av luftveisproblemer, hoster en hel masse hele dagen og natten og spiser lite. Moren er ansvarsbevisst nok (som enhver mor bør være) ved å ta barnet sitt til nærmeste sykehus av bekymring for barnes helsetilstand. Der blir barnet værendes til observasjon ett døgn og legen kan bekrefte at barnet har noe som kalles  «Eres virus,  et virus som i noen tilfeller kan uttarte seg verre hos noen barn enn andre.

  • Moren blir på sykehuset med barnet sitt et par dager men får så beskjed fra sykehusets lege om å reise hjem.

  • Moren reiser hjem med barnet men hennes minste barn blir syk igjen med store puste- og hosteplager lik etter å ha kommet tilbake fra sykehuset.

  • Moren ringer til meg og ber om råd om hva jeg mener hun bør gjøre. Hun forteller meg at ved første sykehusinnleggelse av hennes syke spebarn, hadde sykehuset sykepleier ment at det var unødvendig at moren kom tilbake med hennes Eres virus smittede/rammede barn. Sykepleieren mente at nok barnet ville komme seg fort igjen og at det ikke var noe nødvendig å ha barnet der til noe lengre observasjon!

    Denne «spådommen» til denne sykepleieren viste seg i ettertid å ikke å skulle stemme!

  • Barnet ble raskt syk igjen og pr, telefonsamtale med moren, råder jeg moren å ta barnet hennes på nytt til sykehuset siden barnets helsetilstand har forverret seg. Moren er enig med meg om dette og reiser avgårde med sitt spebarn til sykehuset.                             (Dette er andre gangen moren oppsøker dette sykehuset med sitt svært medtatte og syke barn.)              

  • På sykehuset forteller moren at hun tror det er noe med leiligheten hun har kjøpt, at den er helsefarlig å bo i og at hun har hørt av naboer som har tilsvarende leilighet at de selv har mugg i gulv og vegger som nok hun også kan ha! Dessuten kan naboene som har  kjøpt tilsvarende leilighet fortelle at de vil selge sine leiligheter grunnet at de mener de   har fått helseplager som følge av stråling fra kraftledninger som befinner seg ved det    store fjellet rett ved siden av leilighetene sine. (Dette har ikke trebarnsmoren tenkt så   nøye over i den tiden hun bodde der.)

  • På sykehuset forteller en lege trebarnsmoren at hennes syke barn har en mildere bronkitt og oppfordrer moren å ikke bekymre seg så mye. En sykepleier der forteller moren i et litt kommanderende tonefall at hun må reise hjem med sitt barn etter kun en dags opphold og undersøkelse av barnet og at "nå må klare å ta seg av barnet sitt alene der hjemme!" (Som om denne gode moren ikke skulle klare det!!!) 

    Så kommer trusselen fra denne sykepleieren der hun sier følgende: «Hvis ikke du klarer å ta deg av barnet ditt ved å reise hjem, må jeg rapportere dette til barnevernet!»

    Sykepleierens krasse trussel både overrasker og sjokkerer moren, og med en gang hun har kommet hjem fra sykehuset, oppsøker hun meg (med barna sine) for å fortelle hva denne sykepleieren har sagt. Jeg selv er helt sjokkert over det som kommer meg for øret!

  • Dagen etter i møte med meg, forteller moren at hun har vært på sosialkontoret i håp at de kunne hjelpe hun og barna med et annet mer helsevennlig sted å bo, eventuelt gi eller låne henne et depostitum til leie av en leilighet hun selv vil prøve å finne inntil hun får solgt den helsefarlige leiligheten sin. Moren forteller videre at sosialkontorets saksbehandler oppførte seg svært arrogant og nedlatende ovenfor henne og hadde smilt til henne på en overbærende og arrogant måte mens hun kom med følgende replikk: « Å nei da! Det kan du se langt bort ifra, at vi her skal hjelpe deg! Du kan selge denne leiligheten din og bruke trygdepengene og pengene du får av salget på å finne deg en ny leilighet. Noe depositum eller garanti av oss får du ikke av oss.»

  • Det neste blir at moren får panikk med tanke på om at hennes baby kan bli alvorlig syk igjen reiser hun tilbake i gammel helsefarlig leilighet, og hun oppsøker barnevernet i håp om at de kan hjelpe henne men det gjør de selvsagt ikke! Det de har å tilby moren er noen midlertidige fosterforeldre til hennes to eldste barn på 3 og 7 år, der disse to barna kan være inntil moren har selv funnet en helsevennlig leilighet til seg og barna. Som sluttreplikk og trussel forteller barnevernet trebarnsmoren at hun har kun litt over én måned på seg å finne et nytt hjem ellers så tar de barna fra henne og plasserer de permanent hos en fosterfamilie!


Vi har nå kommet til den 5 mai mnd. 2010 og den andre uken i mai er det meningen at denne trebarnsmoren skal få hennes to barn tilbake fra midlertidig fosterhjem. I perioden frem til nå har moren bodd alene med hennes lille baby hos en slektning hun knapt kjenner. Isammen har denne moren og jeg stått på for å lete etter en rimelig helsevennlig og nogenlunde ok treroms-leilighet til henne og barna men noe rimelig leilighet uten depositum til tross for alle visninger denne moren har vært på og til tross for alle telefoner jeg har ringt rundt om til utleiere, kan vi se langt bort ifra! Og ingen av disse utleierne ville ha en trygdet trebarnsmor boendes der.          Ett barn var greit, ble vi fortalt av disse utleierne - evt. to men de ville ikke ha en trebarnsmor som var trygdet som leietaker, var svarene vi fikk!

Så, det eneste denne moren har kunne gjøre i «panikk» på grunn av barnevernets press og trusler, var å leie et hus for 15.000 kroner pr, mnd med tre mnd. depositum for 45 .000 kroner!!! Alt for mye for henne å betale og hun vil aldri klare det uten gode medmenneskers hjelp utenfra! 

 

             LITT FORHISTORIE OM DENNE TREBARNSMOREN

Hvorfor barnevernet behandler denne unge kvinnen/trebarns moren ( på 30 år) med en slik stigmatiserende og dårlig holdning, er vel fordi denne kvinnen er vokst opp som kasteball fra fosterfamilie til fosterfamilie og fra barnehjemsinstitusjon til barnhjemsinstitusjon. Ingen av disse fosterforeldrene eller barnevernet har brydd seg tilstrekkelig om denne kvinnen før hun var myndig og klar til å ta fatt på livet på egen hånd. Kvinnen var utsatt for det ene grove fysiske og psykiske overgrepet etter det andre i sin barndom, til og med på et barnehjem og til og med av sin egen lege som satte henne i en alder av seks år på den sterke Ritalin medisinen for en chizofren lidelse hun ikke hadde som skapte seks- åringen om til å bli alvorlig syk og avmagret i sin oppvekst!

(Seksåringen var ikke syk før hun ble satt på Ritalin, for å nevne det. Hun hadde vært utsatt for fysisk vold noe som ikke ble nevnt at hennes biologiske foreldre.)


Alt dette (over) som barnevernet i Bergen kommune visste om, har blitt bevisst dysset ned i alle år. Istedet for at barnevernet tok saken opp mot de grove overtrampene mot den unge jente i tiden hun var under deres vern, har de heller sviktet henne og bevisst gått inn for å lete etter feil hos henne når hun vokste til og etter myndighetsalder da hun måtte stå på egne ben og fikk sine tre barn.             

Videre har denne unge kvinnen/moren hatt den ene sviktende advokaten etter den andre som har lovet henne at de skulle kreve oppreising for hennes tapte barne- og ungdomssår, søke om statlig erstatning for denne kvinnen tapte barne- og ungdomsår men INGEN av disse tidligere advokatene har tatt seg tid å ta ordentlig fatt på et søksmål mot stat og kommune og disse autoritetene som har evighetsstigmatisert og fotfulgt denne kvinnen/moren i alle år! Den advokaten hun inntil nå har hatt, har visst mer enn nok med andre "mer betydningsfulle"  saker enn å gidde å ta en telefon til sosialkontoret og kreve at denne trebarnsmoren får et depositum og ekstra månedlig hjelp til livsopphold for å klare seg. Den som har måtte ringe opp til soialkontoret og sjefen der for å klage på vegne av denne moren, er meg det. Og det jeg altså har møtt, er en arrogant og lite imøtekommende sosialsjef som mener at denne moren ikke har noe krav på noe depositum eller ekstra støtte siden hun mottar trygd og minste barne- bidrag. Det er bare det at når jeg regner ut de faste utgiftene denne moren har pr. mnd,, så har moren knappe 4-5000 kr. igjen å klare seg på. En husleie på kr. 15.000 pr. mnd. pluss kr. 5000 i banklån på den helsefarlige leiligheten som også skal trekkes, pluss SFO a kr. 1700, pluss strømutgifter, pluss barnhage a kr, 2000, vel, så er det ikke mye igjen å leve for! At et kontor med navn "sosial" kontor kan oppføre seg så usosiale og lite medfølende ovenfor et fattigstilt menneske/mor og hennes barn, er meg helt ubegripelig! Det skjærer meg dypt inn i hjerte å være vitne til denne form for grov urettferdighet fra et sosialkontor, barnevernet og andre øvrige autoriteter som behandler denne trebarnsmoren på en sånn umenneskelig og urettvis måte.


ANGÅENDE LEIE-LEILIGHETEN TREBARNSMOREN VAR DESPERAT ETTER Å FÅ TAK I FORT PÅ GRUNN AV TRUSSLER FRA BARNEVERN.

Den fortvilte trebarnsmoren har (i tillegg til hjelp fra meg) pløyd igjennom alle internettsider og aviser her i Bergen i håp om å finne noe rimeligere leie-leilighet uten dette  høye depositumet på kr. 45.000,- som hun ikke overhodet vil være i stand til å betale men alle utleiere ville ha depositum og det var bare denne ene utleieren av mange andre som ville leie ut til en trygdet mor mer tre barn. Når det gjelder den helsfarlige leiligheten hennes som et eiendomsselskap nå skal prøve å få solgt (for henne), kan jeg ikke tenke meg at moren vil få stort igjen for denne med tanke på kraftanlagget som ligger på fjellet rett ved siden av den fortsatt usolgte leiligheten hennes. Og får hun noe igjen, vil banken hun engang tok opp boliglån fra kreve sin del av salgsoppgjøret, Da blir det ikke mange pengene igjen til denne moren, hvis det i et hele tatt blir noen penger igjen til overs da!!!

Kvinnen/moren må også betale på forskudd 10.000 i depositum til denne utleieren  som nå plutselig skal ha 10.000 på forskudd! Noe hjelp fra noe advokat til å skrive et klagebrev til sosialkontoret får hun ikke. Advokaten skal ha kr. 2000 for å skrive et brev og kvinnen/moren får ingen fri rettshjelp til dekning av dette! Kan noen derfor hjelpe henne med å fremskappe de 10.000, evt som et langsiktig lån der moren betaler en liten sum hver måned? Og kan noen bidra men noen kroner til denne moren i en overgangsfase som ekstra livsoppholdpenger nå i mai mnd,  juni og juli måned til moren hjelp til å finne et annet sted å bo og finne en ok advokat som kan hjelpe henne? Denne trebarnsmoren har i dette øyeblikket store økonomiske tap grunnet dette depositumet og andre faste utgifter i tillegg som hun må betale. Hun er en pliktoppfylllende person og nedbetaling av lån og faste utgifter, er hun veldig nøye med å få betalt inn i rett tid. Men hva skal hun og barna leve av enn brød, noe pålegg og litt middag noen få ganger i uken når denne moren har betalt alle faste utgifter denne måned og neste måned???

 

Den 30 års. gml. moren - Hilde har gitt meg fullmakt til å legge ut hennes fornavn og bankkonto som er 0539 651638.

Ønsker du som privat-person eller evt. bedrift å snakke med denne trebarnsmoren Hilde, er du hjertelig velkommen til å ringe meg på tlf: 55 29 03 84 / 97 13 65 15 og jeg vil da gi deg tlf. nummeret hennes.

 

LITT TILLEGSINFORMASJON

Noe tre-romsleilighet får altså ikke moren under summen jeg har nevnt over. Ikke sentralt til her i Bergen, i nærheten av der den eldste går på skole. Da må hun flytte langt avgårde og samtidig røske sitt eldste barn opp fra sitt vandte sosiale skole-miljø. Noe barnevernet mener  vil være skadelig for det eldste barnet!!! Det er visst mye dette barnvernet her i Bergen kommune mener i tillegg til å true denne moren som de ikke har noe på fra før av. For det hun er etter min lange vurdering, er en god, ansvarsfull og omsorsfull mor til sine tre barn.

Det vi ber om nå er alle gode menneskers støtte og hjelptil denne moren. Det hun trenger, er en dyktig advokat som er har god erfaring i barnevernssaker, og statlig søksmål.


Videre trenger denne moren medmennskelig støtte, og jeg håper det finnes gode mennesker som kunne tenke seg å stille litt opp for henne og barna hennes i perioder, Denne kvinnen/moren trenger positive og glade medmennesker rundt seg som vil backe henne opp og ikke trykke henne ned som barnevernet i Bergen kommune har gjort helt siden denne kvinnen/moren som barn ble plassert på en barnehjemsinstitusjon (til og med på et rushjem i en alder av 14 år til tross for at hun ikke var rusmisbruker!!!)


Trebarnsmoren trenger også i en to- mnd. periode økonomisk støtte til hun får solgt leiligheten sin, slik at hun får litt mer å rutte med enn i underkant av 5000 kr. til livsopphold i mnd. for seg og barna sine. Kan du hjelpe henne med noen ekstra kroner i måneden, evt, om noen kan hjelpe henne med å innfri noe av depositumet a kr. 45.000,- vil hun bli umåtelige takknemlige for dette. Evt. om du skulle ha en rimeligere bolig å leie her i Bergen kommune som denne moren kan leie for rimeligere penge enn kr. 15.000 i husleie i måneden!

Med alle livsnødvendige og faste utgiftene denne trebarnsmoren har, kan hun ikke unne sine to eldste barn verken klær eller ta dem med på en eller annen koselig utflukt denne sommeren.


Ta kontakt ned meg og jeg setter deg direkte i forbindelse med denne trebarnsmoren etter den fullmakten jeg har fått fra henne.


Baby klær og noen dameklær har vi i HULK mottat fra hyggelige mennesker tidligere og denne moren har fått masser av baby klær men svært lite av klær som passer henne selv og de de to eldste barna på 3 og 7 år. Sommerklær har denne moren ikke råd til nå. Så hvis noen har klær til denne kvinnen som bruker str. 34 – 36 og sko og til de to eldste barna hennes og kanskje også har mulighet til å gi moren og barna hennes et feriopphold denne sommeren og evt.andre feriesesonger blir vi svært takknemlige for å høre fra dere.


HELT TIL SLUTT:

Nå om dagen har trebarnsmoren VIRKELIG fått gjennomgå av både hennes fastlege og barnevernet hva stigmatisering og fordømmelse angår!


I går en 3. mai, kom trebarnsmoren hjem til meg og fortalte at fastlegen som hun og barna går til, haddes trakassert henne psykisk grovt, dette i forbindelse med at hun oppsøkte legen pga. at hun var bekymret for sin baby siden babyen fortsatt kastet opp maten og hostet opp store mengder med slim! Legen hadde først kommet med verbal sexuell trakassering, der han hadde kommentert kroppen hennes som «perfekt til å få flere barn» for så i neste øyeblikk skrive et brev til barnevernet der han TO GANGER oppfordrer til at moren absolutt burde steriliseres!!!


Da moren tok kontakt med barnevernet for å fortelle dem at hun hadde funnet dette huset som hun skulle leie for 15.000 p. mnd, ristet barnevernet opgitt på hodet og sa bare. «det vil du aldri klare,» for å så fortelle moren at det beste ville være at hun steriliserte seg siden nå også legen mente dette.


Som enhver kan se, så er dette jeg her har nevnt et alvorlig tilfelle av stor svikt og menneskundertrykkelse fra godt betalte autoriteter der ute, noe jeg håper og tror alle dere som leser denne historien tar sterk avstand fra.



Med Vennlig Hilsen

Lise Tollefsen Slembe

Leder for HULK

Tlf. 55 29 03 84 / 97 13 65 15

 

 (lagt inn den 14.04.2010)   

        DEN NORSKE BARNEINDUSTRIEN 

Kan man si at regjeringens og superborgerskapets nye taktiske måte å skaffe seg trofaste tilhengere på er ved salg av barn til norske fosterfamlier?

Av

Lise Tollefsen Slembe

 

Den nye norske industrien som skal skaffe regjeringen og dets superborgerskap nok av tilhengere er «barneindustrien.» 

På internets mange nettsamfunn, deriblandt facebook, finner man drøssevis av foreldregrupper som føler seg krenket av det norske barnevernet og hvor lite de har å stille opp med, går barnevernet det skritt å fatte et omsorgsovertakelsesvedtak med den begrunnelse at barn blir forsømt der hjemme.

 viser barnevernet og systemet et annet mer skremmende ansikt uttad som går ut på å frata foreldre som befinner seg i boligkrise/bolignød barna på dagen, alt etter som de plutselig bestemmer seg for!

Et eksempel på dette er en ung trebarnsmor som etter min egenvurdering er en omsorgsfull og ansvarsbevisst mor til sine tre små barn. Den unge moren har som årsak av sopp i leiligheten hun  og barna bor i fått beskjed fra barnevernet i Bergen kommune at hun har ca. en måneds frist på seg til å finne seg et nytt sted å bo ellers tar de hennes to barn og plasserer permanent hos en foster- familie, d.v.s at hun har frist på seg innen april 2010 å finne seg et sted å bo for seg og sine barn eller overføres barna til å bo permant hos fosterfamilie

Den unge kvinnen er trygdet og har ikke råd til å betale et depositum i tillegg til en dyr  husleie et annet sted og kommunens sosialkontor (som er Fana sosialkontor) nekter plent å hjelpe trebarnsmoren med enten en midlertidig leilighet eller et depositum fordi de mener moren allerede  har en egenkjøpt leilighet hun kan selge for å selv ordne et despositum til av en leie-leilighet.        Men så enkelt er det altså ikke, for det skal bli vanskelig få solgt en helsefarlig leilighet med sopp i alle vegger og gulv for en ok sum og raskt nok! Og stort igjen i kroner og øre for sin leilighet vil  ikke denne trebarnsmoren få  etter at megleren har trukket fra sitt eget skyhøye gebyr og ordnet all nødvendig reperasjon av leiligheten før salget kan skje. Videre skal banken ha sin del etter dette salgsoppgjøret, for som de fleste andre barnefamilier her i landet har også denne moren måtte ta  opp et banklån med skyhøye renter for å skaffe seg og sine barn tak over hodet. Og etter at alt er trukket fra i bankgjeld og   gebyr til megleren er det nok ikke knappe beløpet igjen denne moren vil sitte med, hvis hun i det  hele tatt vil få noen få noe igjen etter endt salg da!!!

Og man kan saktens undres seg på hvorfor kommunens sosialkontor ikke kan yte et depositum til  en barnefamilie på for eksempel 15.000 kr. som et engangsbeløp men å betale opp til 30.000 kr. pr. barn som de har tenkt å gjøre ved å plassere denne kvinnens to mindreårige barn hos en foster- familie, har de altså råd til!!!

En annen besynderlig og underlig side ved barnevernets overivrige omsorgsovertakelse, ligger på  det økonomiske plan i forbindelse med plassering hos fosterforeldre.

Og det fordi det faktisk påstås fra flere forskjellige hold at fosterforeldre får uhorvelig godt betalt av det offentlige. Opp mot kr 30.000 pr barn pr. måned hevdes det?  Og i tillegg at det her er snakk om netto utbetaling.

Dersom dette er riktig vil årsbeløpet her bli kr 360.000 pr barn pr år. 

Min innledning her om trebarnsmoren som bor i en mugg-befengt bolig med trussel om omsorgs-overtakelse dersom moren ikke klarer å skaffe ny bolig, får en annen dimensjon nå som barnevernets økonomiske disponeringer blir belyst.

Her er det snakk om 3 – tre, barn.  3 x 360.000 burde være et anseelig godt investeringsbeløp til ny bolig for denne tre-barns mammaen – 1.080 000 kroner.

Hvorfor utøver ikke barnevernet en slik omsorgspraksis istedet? 
Kan grunnen være et system fylt opp av vennetjenester?  Der disse får godt betalt gjennom dette systemet?

For hvorfor kan ikke Barnevernet gå inn i familien og hjelpe de direkte, istedet for splitt og hersk gjennom omsorgsovertakelse. Familien er da fortsatt samfunnets minste byggesten, og man kan ikke bygge et samfunn gjennom å pulverisere denne byggestenen.  Det er som å bygge fremtiden som et sandslott.  Det synes jeg ikke Barnevernet skal gjøre seg bekjent av.

Ennå en underlig sak tilknyttet fosterforeldre gjennom barnevernet er den økonomiske hemmelig- holdelsen. Jeg får nemlig opplyst fra flere forskjellige hold at fosterforeldre ikke er å finne  i skatteligningen. Personer har forklart for meg at de kjenner et x-antall fosterforeldre, men finner de ikke skattelistene.

HULK ønsker å få inn flere slike opplysninger slik at vi kan undersøke dette nærmere.  Og vi oppfordrer dere som er opptatt av et fungerende barnevern om å følge med og komme med opplysninger til oss.

For så det noe alvorlig som ikke stemmer her som jeg som leder for HULK ønsker å komme nærmere til bunns i. Og for at jeg skal klare det, trenger jeg mange menneskers, spesielt barne- familiersstøtte og hjelp undervei. Ikke i form av underskrifter til opprop, for det virker ovehodet  ikke har jeg selv fått erfare men din egneskrevne historie om barnvernsovergrep du selv som  forelder og familiemedlem vært offer for, eventuelt som du vet andre har vært ofre for på grunn     av økonomiske problemer eller boligproblemer.

Din historie ønsker jeg å legge ut her anonymet eller med fullt navn, alt ettersom du selv bestemmer.

E mail adressen du kan sende din historie til er: hulk@broadpark.no.

Det som er et soleklart og skremmende faktum, er at vi nå har gått inn i en tid der byråkrati-systemet vi lever under legger opp til at flest mulig barn av fattigstilte, eventuelt trygdede og økonomisk rammede foreldre skal eies av stat og kommune. D.v.s at har du ikke penger nok til å betale din husleie, ditt faste månedlige bolig- lån eventuelt andre livsnødvendige utgifter og du av den grunn  må henvende deg til sosial kontoret, kan du regne med at barnevernet griper inn og tar dine barn uten større forvarsel.

Denne moren jeg her har nevnt er bare ett eksempel på dette systemets mange andre bortføringer av barn av økonomiske rammede familier som vil skje dette året og til neste år.  

Skal vi tillate dette, at barn på barn blir røvet fra foreldrene fordi foreldre enten er i ferd med å bo seg ihjel økonomisk eller fordi hjemmet deres ikke er helse- og barnevennlig godt nok å bo i? Skulle ikke heller dette barnevernet konsentrere seg mer om de barn som virkelig blir vanskjøttet og glemt der ute? I det hele tatt, hva har vi et barnevern til som ikke VERNER om disse barns behov for å kunne få bo i en helsevennelig leilighet med sine biologiske foreldre? Dette er jo ingen vern men grove menneskekrenkelser.

TA KONTAKT OG VIS DIN INTERESSE SOM VOKSEN FORELDER FOR DETTE JEG HER HAR NEVNT KAN BLI DIN EGEN REALITET EN DAG!

VI HAR IKKE EN DAG MER OG MISTE!

DET ER NÅ SNAREST VI MÅ HANDLE FOR Å STOPPE GALSKAPEN!

 

HELT TIL SLÙTT:

Videre er jeg opptatt med å finne en nedlagt gård eller hus her i landet som et sted å pusse opp og bo på for unge mennesker som ikke har noen biologisk familie rundt seg og som har hatt det vanskeligstilt i sitt liv i mange år. Jeg har å gjøre med spesielt unge fra over 20 - 30 år og mange av disse er glad i dyr, planter og alt som vokser og gror og kan fikses opp. Her er det unge håndtverkere og kreative unge i fleng. Men de vil på under landlige omgivelser og de ønsker å bo isammen andre mennesker - også voksne som bryr seg om dem. Flere har bodd hos fosterfamilier siden de var små og har lite kontakt med disse og dårlig forhold til sine egne bilogiske foreldre som årsak av den minimale kontakten de hadde med dem i årene de bodde hos fosterforeldre eller på barnehjemsinstitusjoner. Dette er virkelig leit for dem, ikke minst foreldre som ringer hit og forteller at deres biologiske barn ser på dem som fremmede etter den minimale kontakten de fikk lov til å ha med barna i tiden barna deres var plassert hos fosterhjem eller på barnehjem.

Nå ønsker jeg store forandringer for mitt eget vedkommende som fortsatt leder for HULK. for så går vi nå alle i en økonomisk svært vanskelig tid fremover som vil prege mange av disse unge. Så finnes det noen gårdeiere eller andre mennesker her i landet som ikke bruker landstedet sitt, gården sin eller huset og som kunne tenke seg og gi oss muligheten til å bo der og fikse opp det som må fikses opp, er jeg svært takknemlig for å høre fra deg/dere.

Jeg er selv et landsens menneske, glad i dyr og vandt til dyr og kan også drive en gård hvis det skulle bli aktuelt å overta en gård med dyr. Det viktigste med mitt frivillige arbeid er å kunne være tilstede for disse unge menneskene. Tiden da jeg selv var ung kommer ikke tilbake og er man på alder med meg, nærmere 50 år, vet man at ingenting er som det engang var men mye, mye vanskeligere for unge mennesker i dag. Spesielt de som ikke har en familie å komme til, som det   jeg hadde som ung.

                                                                    MVH
                                                        Lise Tollefsen Slembe

                                                        Tlf: 55290384 / 97136515